
Substantiv i ubestemt form, entall.
En okkupasjonsmyndighet ble etablert i området.
En okkupasjonsmyndighet er en myndighet som okkuperer et land.
Substantiv
Grunnform: okkupasjonsmyndighet
Okkupasjonsmyndighetene utøvde kontroll over området.
Okkupasjonsmyndigheten hadde full kontroll over byen.
Det var flere okkupasjonsmyndigheter som kjempet om makten.
En okkupasjonsmyndighet ble etablert i området.
Okkupasjonsmyndighetene i Norge under andre verdenskrig.
Okkupasjonsmyndigheten i Norge var tysk.
Det var flere okkupasjonsmyndigheter i Europa under andre verdenskrig.
En okkupasjonsmyndighet er en myndighet som okkuperer et land.

















