omgang
Betydning og eksempler
substantiv
En avgrenset runde eller del av en konkurranse, et spill eller en annen aktivitet.
- Etter første omgang tok laget en kort pause.
substantiv
Hard behandling, særlig slag og spark som noen blir utsatt for.
- Han fikk en omgang juling da han forsøkte å stanse slagsmålet.
substantiv
Behandling eller stell som gis noe.
- Hun ga de slitte skoene en omgang skokrem.
substantiv
En tur eller runde fra ett sted til et annet, eller en plass i en rekkefølge der oppgaver eller verv går videre fra én person til en annen.
- I klubben går det på omgang hvem som rydder etter møtene.
substantiv
En hel rad masker på et strikketøy.
- Hun strikket fem omganger før hun prøvde genseren.
substantiv
Det å omgås andre mennesker; sosialt samvær.
- Barna hadde jevnlig omgang med naboene sine.
substantiv
Det å bruke eller behandle noe, også måten man forholder seg til sannheten på.
- Forsiktig omgang med fyrstikker er en regel i familien.
substantiv
Seksuelt samkvem.
- Hun fortalte at hun ikke ønsket seksuell omgang med ham.
Bøyning av omgang
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «omgang». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.