omkomne

Denne ordformen har flere mulige opphav: omkomme og omkommen og omkommet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

omkomne er en bøyningsform av omkomme.

Betydninger av omkomme

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Miste livet som følge av en ulykke eller andre ytre omstendigheter.
- Flere passasjerer omkom da båten kantret.

verb · infinitiv: omkomme
verb · presens: omkommer
verb · infinitiv, passiv: omkommes
verb · presens, passiv: omkommes
verb · preteritum: omkom
verb · perfektum partisipp: omkommet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: omkommet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: omkommet / omkommen
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: omkomne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: omkomne
verb · adjektiv, presens partisipp: omkommende
verb · imperativ: omkom

omkomne er en bøyningsform av omkommen.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Hjelpeløs og tafatt, eller bortkommen og usikker på hva man skal gjøre.
- Uten kart følte hun seg helt omkommen i den ukjente byen.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Død som følge av en ulykke, forlis eller annen katastrofe; brukt om personer.
- Redningsmannskapene lette etter de omkomne etter ulykken.

omkomne er en bøyningsform av omkommet.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Druknet, drept eller forulykket; brukt som substantiv om en som har omkommet.
- Hun var blant de omkomne.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «omkomne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.