omringe
Betydning og eksempler
verb
Stå eller bevege seg rundt noen eller noe, slik at det er omgitt fra alle sider.
- Journalistene omringet vinneren etter prisutdelingen.
verb
Samle seg rundt noen eller noe for å angripe det.
- Soldatene omringet festningen for å storme den.
Bøyning av omringe
- verb · infinitiv
- omringe
- verb · presens
- omringer
- verb · infinitiv, passiv
- omringes
- verb · presens, passiv
- omringes
- verb · preteritum
- omringa / omringet
- verb · perfektum partisipp
- omringa / omringet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- omringa / omringet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- omringa / omringet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- omringa / omringete / omringede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- omringa / omringete / omringede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- omringende
- verb · imperativ
- omring
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «omringe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.