Oppbragthet er en egenskap som beskriver en tilstand av sinne eller frustrasjon, ofte relatert til en persons følelse av å være oppbragt eller opprørt.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en oppbragthet.
Substantiv
Grunnform: oppbragthet
Oppbragthetene hennes var åpenbare.
Oppbragtheten hennes var åpenbar.
Hun hadde mange oppbragtheter.
Hun hadde en oppbragthet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppbragthet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















