oppbringe
Betydning og eksempler
verb
Holde tilbake og beslaglegge et fartøy.
- Tollvesenet oppbrakte båten etter at den hadde lagt til kai.
Bøyning av oppbringe
- verb · infinitiv
- oppbringe
- verb · presens
- oppbringer
- verb · infinitiv, passiv
- oppbringes
- verb · presens, passiv
- oppbringes
- verb · preteritum
- oppbrakte
- verb · perfektum partisipp
- oppbrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppbrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppbrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppbrakte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppbrakte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppbringende
- verb · imperativ
- oppbring
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppbringe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.