oppdager
Denne ordformen har flere mulige opphav: oppdager og oppdage. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av oppdager
substantiv
Person som finner eller utforsker noe som tidligere var ukjent, særlig et nytt sted.
- Oppdageren beskrev øya han hadde funnet på kartet.
Bøyning av oppdager
- entall, ubestemt
- oppdager
- entall, bestemt
- oppdageren
- flertall, ubestemt
- oppdagere
- flertall, bestemt
- oppdagerne
oppdager er en bøyningsform av oppdage.
Betydninger av oppdage
verb · presens
Være den første til å bli klar over at et naturfenomen eller et sted finnes.
- Forskeren oppdaget et nytt naturfenomen under arbeidet sitt.
verb · presens
Få øye på noe eller bli oppmerksom på det.
- Hun oppdaget en løs tråd på jakkeerme sitt.
verb · presens
Være den første til å legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med særlige kvaliteter.
- Talentspeideren oppdaget en ung sanger på skoleavslutningen.
Bøyning av oppdage
- verb · infinitiv
- oppdage
- verb · presens
- oppdager
- verb · infinitiv, passiv
- oppdages
- verb · presens, passiv
- oppdages
- verb · preteritum
- oppdaga / oppdaget
- verb · perfektum partisipp
- oppdaga / oppdaget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppdaga / oppdaget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppdaga / oppdaget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppdaga / oppdagete / oppdagede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppdaga / oppdagete / oppdagede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppdagende
- verb · imperativ
- oppdag
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppdager». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.