oppdrift
Betydning og eksempler
substantiv
I fysikk er oppdrift summen av trykkreftene som virker mot overflaten av et legeme når det er helt eller delvis nedsenket i en væske eller gass.
- Oppdriften holder den nedsenkede ballen oppe i vannet.
substantiv
Trang og evne til å komme seg fram i samfunnet.
- Hun hadde oppdrift i seg og fant stadig nye muligheter.
Bøyning av oppdrift
- entall, ubestemt
- oppdrift
- entall, bestemt
- oppdriften / oppdrifta
- flertall, ubestemt
- oppdrifter
- flertall, bestemt
- oppdriftene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppdrift». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.