oppfange
Betydning og eksempler
verb
registrere noe med syn eller hørsel
- Redningsskøyta oppfanget nødsignalene fra båten.
verb
fange opp eller få tak i noen eller noe, særlig slik at de får nødvendig hjelp eller oppfølging
- Den nye eleven ble raskt oppfanget av skolens hjelpeapparat.
Bøyning av oppfange
- verb · infinitiv
- oppfange
- verb · presens
- oppfanger
- verb · infinitiv, passiv
- oppfanges
- verb · presens, passiv
- oppfanges
- verb · preteritum
- oppfanga / oppfanget
- verb · perfektum partisipp
- oppfanga / oppfanget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppfanga / oppfanget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppfanga / oppfanget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppfanga / oppfangete / oppfangede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppfanga / oppfangete / oppfangede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppfangende
- verb · imperativ
- oppfang
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppfange». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.