Ordliste > o > oppgraving
oppgravinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Oppgravinga av den gamle byen var en lang og vanskelig prosess.
Oppgravingen av oldtidsbyen var en stor suksess.
Oppgravingen av den gamle byen var en stor suksess.
Substantiv
Grunnform: oppgraving
- oppgraving (ubestemt entall)
- oppgravingen (bestemt entall)
- oppgravinga (bestemt entall)
- oppgravninger (ubestemt flertall)
- oppgravinger (ubestemt flertall)
- oppgravningene (bestemt flertall)
- oppgravingene (bestemt flertall)
- Oppgraving er en prosess hvor arkeologer graver ut gamle bygninger, gjenstander eller andre levninger fra jorden, vanligvis for å avdekke arkeologiske funn eller fossiler.
Oppgraving er en prosess som innebærer å grave opp eller fjerne jord og andre materialer fra bakken.
Oppgravinga av den gamle byen var en lang og vanskelig prosess.
Oppgravinger kan være nødvendige for å avdekke eller undersøke det som ligger under overflaten.
Oppgravingene i området har ført til flere viktige funn.
Oppgravingen av oldtidsbyen var en stor suksess.
En oppgraving kan være nødvendig for å finne gamle artefakter.
Oppgravningene i Egypt har ført til mange viktige funn.
Mange oppgravninger har blitt gjennomført i Norge i løpet av årene.
Arkeologene fant flere interessante oppgravninger i området.
Oppgravingen av den gamle byen var en stor suksess.
Det finnes mange oppgravninger i Norge som er åpne for publikum.
En oppgraving er en prosess som krever stor nøye og tålmodighet.
