opphøye
Betydning og eksempler
verb
gjøre noen eller noe høyere, eller gi noen en høyere rang eller status
- Rådet opphøyde henne til leder for gruppen.
Bøyning av opphøye
- verb · infinitiv
- opphøye
- verb · presens
- opphøyer
- verb · infinitiv, passiv
- opphøyes
- verb · presens, passiv
- opphøyes
- verb · preteritum
- opphøya / opphøyet / opphøyde
- verb · perfektum partisipp
- opphøya / opphøyet / opphøyd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- opphøya / opphøyet / opphøyd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- opphøya / opphøyet / opphøyd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- opphøya / opphøyete / opphøyde / opphøyede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- opphøya / opphøyete / opphøyde / opphøyede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- opphøyende
- verb · imperativ
- opphøy
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «opphøye». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.