Ordliste > o > oppkomme
oppkomme
Substantiv i ubestemt form, entall.
Oppkomme under møtet var ikke ønsket.
En oppkomme er på grensen til å skje.
En oppkomme av vann i en lavning.
Oppkomme av denne hendelsen var veldig viktig.
Substantiv
Grunnform: oppkomme
- oppkomme (ubestemt entall)
- oppkomma (bestemt entall)
- oppkommet (bestemt entall)
- oppkommene (ubestemt flertall)
- oppkommer (ubestemt flertall)
- oppkomnene (bestemt flertall)
- oppkommenes (bestemt flertall)
- Oppkomme refererer til en utvikling eller fremkomst av noe, ofte i forbindelse med en situasjon eller hendelse. Dette kan være en ny idé, en ny mulighet eller en ny fase i en prosess.
Oppkommenes i løpet av dagen var flere enn forventet.
Oppkommet var et stort problem.
Det var flere oppkommer under møtet.
Oppkomme under møtet var ikke ønsket.
De oppkomnene er på grensen til å skje.
Den oppkomnene er på grensen til å skje.
Oppkommene er på grensen til å skje.
En oppkomme er på grensen til å skje.
En oppkomme av vann i en lavning.
Oppkomma i forsenkningen var full av vann.
Mange oppkommer av vann i landskapet.
Oppkommene i området var oversvømmet.
Oppkommet av nye ideer var veldig interessant.
Oppkommet av denne situasjonen var uventet.
Oppkommer av nye muligheter er alltid spennende.
Oppkomme av denne hendelsen var veldig viktig.
