oppløfte
Betydning og eksempler
verb
Løfte eller heve noe opp i lufta.
- Hun oppløftet den tunge esken for å få den opp på bordet.
verb
Heve stemmen, slik at man snakker eller synger høyere.
- Han oppløftet stemmen for å bli hørt gjennom støyen.
verb
Gjøre noen gladere eller bedre til sinns; som adjektiv beskriver det noe som virker oppmuntrende eller gjør en glad.
- Den oppløftende talen ga henne nytt mot.
Bøyning av oppløfte
- verb · infinitiv
- oppløfte
- verb · presens
- oppløfter
- verb · infinitiv, passiv
- oppløftes
- verb · presens, passiv
- oppløftes
- verb · preteritum
- oppløfta / oppløftet
- verb · perfektum partisipp
- oppløfta / oppløftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppløfta / oppløftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppløfta / oppløftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppløfta / oppløftete / oppløftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppløfta / oppløftete / oppløftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppløftende
- verb · imperativ
- oppløft
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppløfte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.