oppløse
Betydning og eksempler
verb
Blande et stoff med et annet, særlig en væske, slik at det dannes en ensartet blanding.
- Hun oppløste sukkeret i en kopp varmt vann.
verb
Dele noe opp i mindre bestanddeler eller grupper.
- Lederen oppløste forsamlingen i mindre grupper.
verb
Sette noe ut av kraft eller gjøre slutt på det, for eksempel ved å oppheve eller avslutte det.
- Partene ble enige om å oppløse ekteskapet.
verb
Fristille soldater fra militærtjeneste og dermed demobilisere en militær avdeling.
- Etter øvelsen oppløste kapteinen avdelingen.
verb
Bli brutt ned ved forråtnelse; råtne.
- Restene av dyret hadde begynt å oppløses i jorden.
verb
Forsvinne gradvis eller forvitre, også brukt om noe abstrakt som en følelse.
- Uten tillit begynte vennskapet deres å oppløses.
Bøyning av oppløse
- verb · infinitiv
- oppløse
- verb · presens
- oppløser
- verb · infinitiv, passiv
- oppløses
- verb · presens, passiv
- oppløses
- verb · preteritum
- oppløste
- verb · perfektum partisipp
- oppløst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppløst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppløst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppløste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppløste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppløsende
- verb · imperativ
- oppløs
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppløse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.