oppmuntre
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noen i bedre humør eller gi dem en lysere sinnsstemning.
- Den hyggelige beskjeden oppmuntret henne etter en tung dag.
verb
Motivere eller oppfordre noen til å gjøre noe.
- Treneren oppmuntret laget til å prøve én gang til.
Bøyning av oppmuntre
- verb · infinitiv
- oppmuntre
- verb · presens
- oppmuntrer
- verb · infinitiv, passiv
- oppmuntres
- verb · presens, passiv
- oppmuntres
- verb · preteritum
- oppmuntra / oppmuntret
- verb · perfektum partisipp
- oppmuntra / oppmuntret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppmuntra / oppmuntret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppmuntra / oppmuntret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppmuntra / oppmuntrete / oppmuntrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppmuntra / oppmuntrete / oppmuntrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppmuntrende
- verb · imperativ
- oppmuntr / oppmuntre
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppmuntre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.