
Substantiv i ubestemt form, entall.
En opprørsprest ble drept i konflikten.
Han var en opprørsprest som ledet en stor bevegelse.
En opprørsprest var med på å organisere demonstrasjonen.
Substantiv
Grunnform: opprørsprest
Opprørsprestene ble arrestert av myndighetene.
Opprørspresten ble intervjuet av media.
Det var flere opprørsprester i landet.
En opprørsprest ble drept i konflikten.
Han var en opprørsprest som ledet en stor bevegelse.
Opprørspresten ble arrestert av myndighetene.
Det var mange opprørsprester som deltok i bevegelsen.
Opprørsprestene ble sett på som en trussel mot samfunnet.
Opprørspresten ledet en gruppe opprørere i kampen mot regjeringen.
En opprørsprest var med på å organisere demonstrasjonen.
Opprørsprestene spilte en viktig rolle i opprøret.
Flere opprørsprester ble arrestert av myndighetene.
















