Oppstikkighet er en personlighetstrekk som kjennetegnes av at en person er vanskelig å samarbeide med eller å være sammen med. Dette kan manifestere seg på ulike måter, som å være motstridende, å nekte å lytte til andre, eller å være vanskelig å komme overens med.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en oppstikkighet som var vanskelig å takle.
Substantiv
Grunnform: oppstikkighet
Hun hadde en oppstikkighet som var vanskelig å takle.
Oppstikkigheten hennes var kjent av alle.
Det var mange oppstikkigheter i klassen.
Oppstikkighetene i klassen var et stort problem.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppstikkighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















