Ordliste > o > oppstikkighet
oppstikkighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en oppstikkighet som var vanskelig å takle.
Substantiv
Grunnform: oppstikkighet
- oppstikkighet (ubestemt entall)
- oppstikkigheten (bestemt entall)
- oppstikkigheter (ubestemt flertall)
- oppstikkighetene (bestemt flertall)
- Oppstikkighet er en personlighetstrekk som kjennetegnes av at en person er vanskelig å samarbeide med eller å være sammen med. Dette kan manifestere seg på ulike måter, som å være motstridende, å nekte å lytte til andre, eller å være vanskelig å komme overens med.
Hun hadde en oppstikkighet som var vanskelig å takle.
Oppstikkigheten hennes var kjent av alle.
Det var mange oppstikkigheter i klassen.
Oppstikkighetene i klassen var et stort problem.
