oppvekke
Betydning og eksempler
verb
Få noe til å våkne eller bli vekket til live; framkalle en følelse eller reaksjon.
- Talen oppvekket stoltheten hennes.
- I fortellingen forsøkte trollmannen å oppvekke de døde.
Bøyning av oppvekke
- verb · infinitiv
- oppvekke
- verb · presens
- oppvekker
- verb · infinitiv, passiv
- oppvekkes
- verb · presens, passiv
- oppvekkes
- verb · preteritum
- oppvekka / oppvekket / oppvekte
- verb · perfektum partisipp
- oppvekka / oppvekket / oppvekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- oppvekka / oppvekket / oppvekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- oppvekka / oppvekket / oppvekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- oppvekka / oppvekkete / oppvekkede / oppvekte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- oppvekka / oppvekkete / oppvekkede / oppvekte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- oppvekkende
- verb · imperativ
- oppvekk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppvekke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.