ordfører
Betydning og eksempler
substantiv
Person som taler på vegne av en gruppe, for eksempel i en nasjonalforsamling.
- Ordføreren la fram gruppas syn før debatten begynte.
substantiv
Den øverste tillitsmannen i en norsk kommune.
- Ordføreren i kommunen ledet møtet i kommunestyret.
Bøyning av ordfører
- entall, ubestemt
- ordfører
- entall, bestemt
- ordføreren
- flertall, ubestemt
- ordførere
- flertall, bestemt
- ordførerne
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ordfører». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.