Ordliste > o > ordholdenhet
ordholdenheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Ordholdenheten hennes er beundringsverdig.
Ordholdenheten var viktig for samfunnet.
Substantiv
Grunnform: ordholdenhet
- ordholdenhet (ubestemt entall)
- ordholdenheten (bestemt entall)
- ordholdenheter (ubestemt flertall)
- ordholdenhetene (bestemt flertall)
- Ordholdenhet er en verdi som handler om å holde ord og være pålitelig. Det innebærer å være trofast og å holde løfter og avtaler.
Hun er kjent for sin ordholdenhet.
Ordholdenheten hennes er beundringsverdig.
De har vist ordholdenheter i flere sammenhenger.
Ordholdenhetene deres er godt dokumentert.
Ordholdenhetene var viktige for samfunnet.
Ordholdenheten var viktig for samfunnet.
Ordholdenheter er viktige for samfunnet.
Ordholdenhet er viktig for samfunnet.
