ordinere
Betydning og eksempler
verb
Vie noen til prest eller biskop gjennom en kirkelig handling.
- Biskopen skal ordinere den nye presten på søndag.
verb
Bestemme eller foreskrive en behandling, kur eller et legemiddel.
- Legen ordinerte en diett for pasienten.
Bøyning av ordinere
- verb · infinitiv
- ordinere
- verb · presens
- ordinerer
- verb · infinitiv, passiv
- ordineres
- verb · presens, passiv
- ordineres
- verb · preteritum
- ordinerte
- verb · perfektum partisipp
- ordinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ordinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ordinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ordinerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ordinerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ordinerende
- verb · imperativ
- ordiner
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ordinere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.