ordne
Betydning og eksempler
verb
Skape orden i noe eller bringe det i ordnede forhold.
- Hun ordnet papirene slik at alle lett fant det de trengte.
verb
Ta seg av noe eller sørge for at det blir gjort eller skaffet.
- Jeg skal ordne skyss til møtet.
Bøyning av ordne
- verb · infinitiv
- ordne
- verb · presens
- ordner
- verb · infinitiv, passiv
- ordnes
- verb · presens, passiv
- ordnes
- verb · preteritum
- ordna / ordnet
- verb · perfektum partisipp
- ordna / ordnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ordna / ordnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ordna / ordnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ordna / ordnete / ordnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ordna / ordnete / ordnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ordnende
- verb · imperativ
- ordn / ordne
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ordne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.