Ordregivning er å gi instruksjoner eller veiledning til noen, ofte i en arbeidssammenheng.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde ansvar for ordregivning.
Substantiv
Grunnform: ordregivning
Hun hadde ansvar for ordregivning.
Ordregivningen var viktig for prosjektet.
De hadde flere ordregivninger å følge.
Ordregivningene var nødvendige for å lykkes.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ordregivning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















