orienterer
Denne ordformen har flere mulige opphav: orienterer og orientere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av orienterer
substantiv
Person som konkurrerer i orientering.
- Orientereren fant fram til mål ved å følge kartet gjennom skogen.
Bøyning av orienterer
- entall, ubestemt
- orienterer
- entall, bestemt
- orientereren
- flertall, ubestemt
- orienterere
- flertall, bestemt
- orientererne
orienterer er en bøyningsform av orientere.
Betydninger av orientere
verb · presens
Plassere eller vende noe slik at det peker eller ligger i en bestemt retning.
- Vi orienterte kartet etter nord før vi la ruten.
verb · presens
I landmåling: tegne inn himmelretningene på et kart.
- Landmåleren orienterte kartet med nord og sør.
verb · presens
Gi noen informasjon om en sak eller utvikling, eller sette dem inn i den.
- Lederen orienterte de ansatte om endringene i arbeidsplanen.
verb · presens
Drive med orientering eller delta i orienteringsløp.
- Hun orienterer i skogen hver helg.
Bøyning av orientere
- verb · infinitiv
- orientere
- verb · presens
- orienterer
- verb · infinitiv, passiv
- orienteres
- verb · presens, passiv
- orienteres
- verb · preteritum
- orienterte
- verb · perfektum partisipp
- orientert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- orientert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- orientert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- orienterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- orienterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- orienterende
- verb · imperativ
- orienter
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «orienterer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.