
Substantiv i ubestemt form, entall.
En osman var en medlem av det osmanske dynastiet.
En osman var en del av den osmanske hæren.
Ein osman kom til Noreg på 1600-talet.
Substantiv
Grunnform: osman
Osmanene var en mektig muslimsk stat.
Osmanen var en tyrkisk sultan.
Det var mange osmaner i Tyrkia.
En osman var en medlem av det osmanske dynastiet.
Osmannen var en mektig muslimsk stat.
Osmaner var medlemmer av det osmanske dynastiet.
Osmanene var en del av det osmanske dynastiet.
Det osmanske imperiet
Osmanerne erobret Konstantinopel i 1453.
Osmannen var en stor leder.
Osmaner var kjent for sine militære ferdigheter.
En osman var en del av den osmanske hæren.
Ein osman kom til Noreg på 1600-talet.
Osmannen var ein viktig person i historia.
Det var mange osmanar som kom til Noreg på 1600-talet.
Osmanane var ein viktig del av historia.


















