ottoman
Betydning og eksempler
substantiv
En tyrker, særlig en person som tilhørte Det osmanske riket.
- Romanen skildrer en ottoman som kommer til byen for å handle.
substantiv
En bred, lav sofa, opprinnelig uten ryggstø.
- Hun satte seg på ottomanen ved vinduet.
substantiv
Et slags kamgarnsstoff.
- Kjolen var sydd av ottoman.
Bøyning av ottoman
- entall, ubestemt
- ottoman
- entall, bestemt
- ottomanen
- flertall, ubestemt
- ottomaner
- flertall, bestemt
- ottomanene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ottoman». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.