overflata
overflata er en bøyningsform av overflate.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Den ytre flaten som avgrenser et legeme eller en masse.
- Overflaten på bordet var ru å ta på.
substantiv · entall, bestemt
Det ytre eller mest iøynefallende ved noe, uten at det nødvendigvis sier noe om det som ligger under eller bak.
- På overflaten virket alt rolig, men hun merket at noe var galt.
Bøyning av overflate
- entall, ubestemt
- overflate
- entall, bestemt
- overflaten / overflata
- flertall, ubestemt
- overflater
- flertall, bestemt
- overflatene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overflata». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.