Ordliste > o > overgi
overga
Verb i fortid.
Han overga seg til politiet.
Hun overgav seg til politiet.
Han overga seg uten kamp.
Han overgav seg uten kamp.
Verb
Grunnform: overgi
- overgir (presens)
- overgav (preteritum)
- overga (preteritum)
- har overgitt (perfektum)
- overgi (infinitiv)
- Å gi opp noe; å overlate noe til andre. Verb som betyr å avstå fra noe eller å la noen annen ta over.
Jeg må overgi mine planer.
Hun overgir seg til sin kjærlighet.
Han overga seg til politiet.
De har overgitt seg til fienden.
Jeg må overgi mine våpen.
Hun overgav seg til politiet.
Han har overgitt seg til fienden.
De overgir seg nå.
Jeg må overgi oppgaven til noen andre.
Hun overgir seg til autoritetene.
Han overga seg uten kamp.
Hun overgir seg til politiet.
Han overgav seg uten kamp.
