overhøre
Betydning og eksempler
verb
La være å reagere på noe man hører, som om man ikke har hørt det.
- Hun overhørte den spydige kommentaren og fortsatte samtalen.
verb
Komme til å høre noe uten å ha ment å lytte til det.
- På bussen overhørte han en samtale mellom to medpassasjerer.
verb
Spørre noen ut for å undersøke hva de kan eller vet; forhøre eller eksaminere.
- Læreren overhørte elevene i gloser før prøven.
Bøyning av overhøre
- verb · infinitiv
- overhøre
- verb · presens
- overhører
- verb · infinitiv, passiv
- overhøres
- verb · presens, passiv
- overhøres
- verb · preteritum
- overhørte
- verb · perfektum partisipp
- overhørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- overhørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- overhørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- overhørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- overhørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- overhørende
- verb · imperativ
- overhør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overhøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.