overherre
Betydning og eksempler
substantiv
Person som har den øverste styringsmakten over et område eller en gruppe.
- Folket måtte rette seg etter overherren, som hadde den øverste makten i riket.
Bøyning av overherre
- entall, ubestemt
- overherre
- entall, bestemt
- overherren
- flertall, ubestemt
- overherrer
- flertall, bestemt
- overherrene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overherre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.