overlegenhet
Betydning og eksempler
substantiv
Evne til å være bedre eller prestere bedre enn noen eller noe.
- Lagets overlegenhet ble tydelig da det vant kampen med god margin.
substantiv
Oppførsel som viser at en person mener seg bedre eller mer verdifull enn andre.
- Hun svarte med en overlegenhet som fikk de andre til å føle seg små.
Bøyning av overlegenhet
- entall, ubestemt
- overlegenhet
- entall, bestemt
- overlegenheten / overlegenheta
- flertall, ubestemt
- overlegenheter
- flertall, bestemt
- overlegenhetene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overlegenhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.