overlegge
Betydning og eksempler
verb
Tenke grundig gjennom eller planlegge noe på forhånd, gjerne ved å rådføre seg med andre.
- De møttes for å overlegge hva de skulle gjøre.
Bøyning av overlegge
- verb · infinitiv
- overlegge
- verb · presens
- overlegger
- verb · infinitiv, passiv
- overlegges
- verb · presens, passiv
- overlegges
- verb · preteritum
- overla
- verb · perfektum partisipp
- overlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- overlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- overlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- overlagte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- overlagte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- overleggende
- verb · imperativ
- overlegg
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overlegge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.