overlegne
overlegne er en bøyningsform av overlegen.
Betydning og eksempler
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Bedre eller dyktigere enn andre, eller så fremragende at en er i særklasse.
- Hun var de andre i klassen helt overlegen.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Klar; brukt adverbialt om å vinne eller seire med klar margin.
- Laget vant overlegent etter en jevn kamp.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som har store tanker om seg selv og opptrer hovent eller nedlatende.
- Den overlegne fyren avfeide spørsmålene uten å høre på dem.
Bøyning av overlegen
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- overlegen
- positiv, flertall
- overlegne
- positiv, bestemt, entall
- overlegne
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- overlegent
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overlegne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.