
Substantiv i bestemt form, entall.
Overpresten ledet seremonien med stor autoritet.
Overpresten ledet gudstjenesten.
Overpresten i den lokale kirken var en respektert mann.
Substantiv
Grunnform: overprest
Overprestene møttes for å diskutere viktige religiøse spørsmål.
Overpresten ledet seremonien med stor autoritet.
Det var flere overprester til stede under møtet.
En overprest ble valgt til å lede den nye menigheten.
Han var overprest i kirken.
Overpresten ledet gudstjenesten.
Det var mange overprester i bispedømmet.
Overprestene hadde en viktig rolle i kirken.
Overprestene i templet hadde en viktig rolle.
Overpresten i den lokale kirken var en respektert mann.
Det var mange overprester i den gamle byen.
En overprest var en høyt respektert person i samfunnet.
















