overrumple
Betydning og eksempler
verb
Overraske noen ved å komme uventet på dem.
- Motstanderens raske trekk overrumplet henne.
Bøyning av overrumple
- verb · infinitiv
- overrumple
- verb · presens
- overrumpler
- verb · infinitiv, passiv
- overrumples
- verb · presens, passiv
- overrumples
- verb · preteritum
- overrumpla / overrumplet
- verb · perfektum partisipp
- overrumpla / overrumplet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- overrumpla / overrumplet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- overrumpla / overrumplet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- overrumpla / overrumplete / overrumplede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- overrumpla / overrumplete / overrumplede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- overrumplende
- verb · imperativ
- overrumpl / overrumple
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «overrumple». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.