Ordliste > p > påhitt
påhittet
Substantiv i bestemt form, entall.
Påhittet var å få henne til å si ja.
Påhittet er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Påhittet hans var å vite noe som ikke var åpenbart.
Substantiv
Grunnform: påhitt
- påhitt (ubestemt entall)
- påhittet (bestemt entall)
- påhittene (bestemt flertall)
- påhitta (bestemt flertall)
- Påhittets er å vite noe som ikke er åpenbart eller lett å se, eller å ha innsikt i noe som ikke er kjent for andre. Det kan være å forstå en sammenheng eller å se en løsning på et problem som ikke er umiddelbart åpenbart.
Det var et påhitt.
Påhittet var å få henne til å si ja.
De hadde flere påhitt for å løse problemet.
Påhitta var å få henne til å si ja og å få ham til å gjøre det samme.
Påhittene er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Påhittet er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Påhitt er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Et påhitt er en form for tiltak eller forslag som er blitt foreslått eller tenkt ut for å oppnå et bestemt mål.
Han hadde et påhitt som ingen andre kjente til.
Påhittet hans var å vite noe som ikke var åpenbart.
De hadde flere påhitt som de ikke ville dele med andre.
Påhittene deres var å ha innsikt i noe som ikke var kjent for andre.
