påkjøring
Betydning og eksempler
substantiv
Det at et kjøretøy kjører inn i og kolliderer med noe.
- Påkjøringen bakfra skadet støtfangeren.
substantiv
Et sted der kjøretøy kan kjøre inn.
- Bussen ventet ved påkjøringen til ferja.
Bøyning av påkjøring
- entall, ubestemt
- påkjøring
- entall, bestemt
- påkjøringen / påkjøringa
- flertall, ubestemt
- påkjøringer
- flertall, bestemt
- påkjøringene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «påkjøring». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.