Påsonlig betyr å være preget av pågangsmot eller pådriv, å være selvbevisst og dristig.

Grunnform av adjektiv.
Han var en påsonlig person.
Adjektiv
Grunnform: påsonlig
Han var en påsonlig person.
Hun var mer påsonlig enn ham.
Han var den mest påsonlige personen jeg har møtt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «påsonlig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















