påtale
Betydning og eksempler
verb
Kritisere eller klage på noe eller noen.
- Læreren påtalte at elevene stadig kom for sent.
verb
Reise en straffesak ved å bringe den inn for retten.
- Påtalemyndigheten påtalte saken etter etterforskningen.
substantiv
Kritikk eller irettesettelse for noe man har gjort.
- Hun fikk påtale for å ha brutt klubbens regler.
substantiv
Det å bringe en sak inn for retten for strafferettslig behandling.
- Forsvareren motsatte seg kravet om offentlig påtale.
Bøyning av påtale
- verb · infinitiv
- påtale
- verb · presens
- påtaler
- verb · infinitiv, passiv
- påtales
- verb · presens, passiv
- påtales
- verb · preteritum
- påtalte
- verb · perfektum partisipp
- påtalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- påtalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- påtalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- påtalte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- påtalte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- påtalende
- verb · imperativ
- påtal
- entall, ubestemt
- påtale
- entall, bestemt
- påtalen
- flertall, ubestemt
- påtaler
- flertall, bestemt
- påtalene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «påtale». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.