påtegne
Betydning og eksempler
verb
Forsyne med en underskrift; signere.
- Hun måtte påtegne dokumentet før det ble sendt videre.
verb
Tegne noe på; brukt som adjektiv om noe som har fått en tegning på seg.
- På bildet hadde alle påtegnede nisseluer.
Bøyning av påtegne
- verb · infinitiv
- påtegne
- verb · presens
- påtegner
- verb · infinitiv, passiv
- påtegnes
- verb · presens, passiv
- påtegnes
- verb · preteritum
- påtegna / påtegnet
- verb · perfektum partisipp
- påtegna / påtegnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- påtegna / påtegnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- påtegna / påtegnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- påtegna / påtegnete / påtegnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- påtegna / påtegnete / påtegnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- påtegnende
- verb · imperativ
- påtegn
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «påtegne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.