påtvinge
Betydning og eksempler
verb
Tvinge noe på noen slik at vedkommende må godta det, ofte uten å ønske det.
- Ledelsen påtvang de ansatte en ny arbeidsordning.
Bøyning av påtvinge
- verb · infinitiv
- påtvinge
- verb · presens
- påtvinger
- verb · infinitiv, passiv
- påtvinges
- verb · presens, passiv
- påtvinges
- verb · preteritum
- påtvang
- verb · perfektum partisipp
- påtvunget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- påtvunget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- påtvunget / påtvungen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- påtvungne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- påtvungne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- påtvingende
- verb · imperativ
- påtving
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «påtvinge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.