pace
Betydning og eksempler
verb
Å holde tempoet oppe for en løper ved å løpe foran og dra vedkommende fram mot mål.
- Hun pacet lagkameraten hele veien til målstreken.
substantiv
Tempoet i et løp eller ritt.
- Løperen økte pacen mot slutten av rittet.
substantiv
Hjelp til å holde eller øke tempoet i et løp eller ritt.
- Den erfarne løperen ga nykommeren pace på den siste runden.
Bøyning av pace
- verb · infinitiv
- pace
- verb · presens
- pacer
- verb · infinitiv, passiv
- paces
- verb · presens, passiv
- paces
- verb · preteritum
- paca / pacet
- verb · perfektum partisipp
- paca / pacet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- paca / pacet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- paca / pacet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- paca / pacete / pacede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- paca / pacete / pacede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- pacende
- verb · imperativ
- pace
- entall, ubestemt
- pace
- entall, bestemt
- pacen
- flertall, ubestemt
- pacer
- flertall, bestemt
- pacene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pace». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.