
Substantiv i ubestemt form, entall.
En pakistaner bor i Oslo.
Han er en pakistaner.
Substantiv
Grunnform: pakistaner
En pakistaner bor i Oslo.
Pakistaniaren som bor i Oslo.
Mange pakistanere bor i Oslo.
Pakistaniene som bor i Oslo.
Pakistanerne bor i Pakistan.
Pakistaneren kommer fra Pakistan.
Jeg har møtt mange pakistanere.
Han er en pakistaner.

















