parlere
Betydning og eksempler
verb
Å konversere, særlig på fransk.
- De satt lenge og parlerte på fransk.
Bøyning av parlere
- verb · infinitiv
- parlere
- verb · presens
- parlerer
- verb · infinitiv, passiv
- parleres
- verb · presens, passiv
- parleres
- verb · preteritum
- parlerte
- verb · perfektum partisipp
- parlert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- parlert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- parlert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- parlerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- parlerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- parlerende
- verb · imperativ
- parler
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «parlere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.