peis

Denne ordformen har flere mulige opphav: peis og peise. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av peis

substantiv
Murt, åpent ildsted med avtrekk til pipe.
- Vi tente opp i peisen da det ble kaldt i stua.
substantiv
Kjønnslemmet på en okse, eller en svepe laget av det.
- I fortellingen truet kusken med en peis laget av okselem.
substantiv
Det å gi noen flere slag eller spark, for eksempel som straff eller av sinne; pryl eller bank.
- Etter bråket fikk han peis av de andre.
substantiv
Tempoet i et løp eller ritt.
- Løperen klarte ikke å følge peisen i den siste bakken.
substantiv
Hjelp til å holde eller øke tempoet i et løp eller ritt; drahjelp.
- En raskere løper ga henne peis de siste rundene.

peis er en bøyningsform av peise.

verb · imperativ
Slå noen eller noe med en svepe.
- Kusken peiset hesten med svepen.
verb · imperativ
Drive hardt på eller arbeide med stor intensitet.
- Hun peiset på med arbeidet til oppgaven var ferdig.
verb · imperativ
Fare raskt av sted.
- Syklistene kom peisende nedover veien.
verb · imperativ
Holde tempoet oppe i et løp eller ritt ved å ligge foran og dra feltet framover.
- Han peiset foran lagkameraten og holdt farten oppe mot mål.

verb · infinitiv: peise
verb · presens: peiser
verb · infinitiv, passiv: peises
verb · presens, passiv: peises
verb · preteritum: peisa / peiset / peiste
verb · perfektum partisipp: peisa / peiset / peist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: peisa / peiset / peist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: peisa / peiset / peist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: peisa / peisete / peiste / peisede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: peisa / peisete / peiste / peisede
verb · adjektiv, presens partisipp: peisende
verb · imperativ: peis

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «peis». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.