personifiser
personifiser er en bøyningsform av personifisere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
La noe livløst, upersonlig eller abstrakt framstå med menneskelige trekk.
- I fortellingen personifiserte forfatteren vinteren som en streng gammel mann.
verb · imperativ
Personliggjøre eller legemliggjøre noe, slik at det blir et tydelig uttrykk for en egenskap eller idé.
- I romanen personifiserte han ondskapen.
Bøyning av personifisere
- verb · infinitiv
- personifisere
- verb · presens
- personifiserer
- verb · infinitiv, passiv
- personifiseres
- verb · presens, passiv
- personifiseres
- verb · preteritum
- personifiserte
- verb · perfektum partisipp
- personifisert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- personifisert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- personifisert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- personifiserte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- personifiserte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- personifiserende
- verb · imperativ
- personifiser
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «personifiser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.