pipe
Betydning og eksempler
verb
Lage en høy, tynn lyd.
- Den lille fuglen pep da den fløy ut av buret.
substantiv
Rørformet musikkinstrument eller del av et musikkinstrument; brukes blant annet som etterledd i sammensetninger.
- Orgelpipene fylte kirkerommet med lyd.
substantiv
Rørformet gjenstand med hulrom; brukes blant annet som etterledd i sammensetninger.
- Beinpipa var hul og langstrakt.
substantiv
Murt kanal som fører røyk fra et ildsted opp og ut over hustaket, eller delen av skorsteinen som stikker opp over taket; brukes blant annet som etterledd i sammensetninger.
- Skorsteinspipa måtte feies før ovnen kunne brukes.
substantiv
Redskap til å røyke tobakk med; brukes blant annet som etterledd i sammensetninger.
- Han la tobakk i pipa og tente den.
Bøyning av pipe
- verb · infinitiv
- pipe
- verb · presens
- piper
- verb · infinitiv, passiv
- pipes
- verb · presens, passiv
- pipes
- verb · preteritum
- pep / peip
- verb · perfektum partisipp
- pepet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pepet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pepet / pepen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pepne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pepne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- pipende
- verb · imperativ
- pip
- entall, ubestemt
- pipe
- entall, bestemt
- pipa / pipen
- flertall, ubestemt
- piper
- flertall, bestemt
- pipene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pipe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.