pirk

Denne ordformen har flere mulige opphav: pirk og pirke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av pirk

1. substantiv

   En person som er overdrevent opptatt av små detaljer.

   • Han er en pirk som retter på hver minste skjevhet.

2. substantiv

   Smått og nøyaktighetskrevende arbeid.

   • Det tok hele ettermiddagen å gjøre ferdig pirket med å reparere den lille klokka.

3. substantiv

   Smålig kritikk som retter seg mot uvesentlige detaljer.

   • Hun kalte det pirk da kollegaen klaget på den ubetydelige kommafeilen.

Bøyning av pirk

entall, ubestemt

pirk

entall, bestemt

pirken / pirket

flertall, ubestemt

pirker / pirk

flertall, bestemt

pirkene / pirka

pirk er en bøyningsform av pirke.

Betydninger av pirke

1. verb · imperativ

   Stikke eller grave varsomt i noe, gjerne med en finger eller en liten gjenstand.

   • Hun pirket forsiktig i maten med gaffelen.

2. verb · imperativ

   Fikle med eller tukle med noe ved å plukke på det eller føle på det med fingrene.

   • Han satt og pirket med en løs tråd på genseren.

3. verb · imperativ

   Komme med kritikk eller innvendinger mot noe, ofte ved å henge seg opp i små detaljer.

   • Hun pirket på formuleringen i rapporten.

Bøyning av pirke

verb · infinitiv

pirke

verb · presens

pirker

verb · infinitiv, passiv

pirkes

verb · presens, passiv

pirkes

verb · preteritum

pirka / pirket

verb · perfektum partisipp

pirka / pirket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

pirka / pirket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

pirka / pirket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

pirka / pirkete / pirkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

pirka / pirkete / pirkede

verb · adjektiv, presens partisipp

pirkende

verb · imperativ

pirk

Oppdatert 2026-10-12.