plage
Betydning og eksempler
verb
Å påføre noen smerte eller ubehag, eller å være til besvær for dem.
- Den høye musikken plager naboene.
substantiv
Noe eller noen som er årsak til lidelse eller ubehag.
- Den stadige støyen var en plage for naboene.
Bøyning av plage
- verb · infinitiv
- plage
- verb · presens
- plager
- verb · infinitiv, passiv
- plages
- verb · presens, passiv
- plages
- verb · preteritum
- plaga / plaget / plagde
- verb · perfektum partisipp
- plaga / plaget / plagd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- plaga / plaget / plagd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- plaga / plaget / plagd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- plaga / plagete / plagde / plagede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- plaga / plagete / plagde / plagede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- plagende
- verb · imperativ
- plag
- entall, ubestemt
- plage
- entall, bestemt
- plaga / plagen
- flertall, ubestemt
- plager
- flertall, bestemt
- plagene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plage». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.