planke
Betydning og eksempler
verb
Kopiere noe uten å tilføre noe originalt.
- Bandet planket en kjent låt uten å tilføre den noe nytt.
substantiv
Et langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke.
- De la solide planker over gulvbjelkene.
substantiv
I overført betydning: den letteste oppgaven ved en eksamen.
- Hun syntes den siste oppgaven var en planke sammenlignet med de andre.
Bøyning av planke
- verb · infinitiv
- planke
- verb · presens
- planker
- verb · infinitiv, passiv
- plankes
- verb · presens, passiv
- plankes
- verb · preteritum
- planka / planket
- verb · perfektum partisipp
- planka / planket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- planka / planket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- planka / planket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- planka / plankete / plankede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- planka / plankete / plankede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- plankende
- verb · imperativ
- plank
- entall, ubestemt
- planke
- entall, bestemt
- planken
- flertall, ubestemt
- planker
- flertall, bestemt
- plankene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «planke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.